CPH PIX//Oppdatering 1: Fra Reygadas til Soderbergh

CPHPIX2
CPH PIX er godt i gang, og jeg har sett et knippe filmer som spender bredt i nasjonalitet og sjanger – så vel som i kvalitet og mottakelse. Her kommer første oppdatering fra CPH PIX 2013, som vil dreie seg om filmene: Post Tenebras Lux, Vic+Flo Saw a Bear og Side Effects.

Aller først en liten oppfordring. Norgesaktuelle Spring Breakers (Korine, 2012) var første filmen jeg så i regi av CPH PIX. Filmen har dessverre ikke dansk kinodistribusjon, men ble vist under programslippet 13. mars, og er blant deltagerne i festivalens hovedprogram. Spring Breakers er poetisk trashkunst på sitt aller beste, og min oppfordring er så mye som: Se filmen på det store lerretet når du fortsatt har muligheten (og les Sveinungs treffende omtale av filmen her).

Ny informasjon: Ettersom Spring Breakers har gått for fulle hus under CPH PIX er det sannsynelig at filmen blir satt opp som ordinær kinodistribusjon utover våren.

Ettersom tekstene er på få linjer har jeg valgt å benytte meg av et stjernesystem for å vurdere filmene (samme systemet som benyttes på MUBI). Hvor ★★★★★ er full pott.

 

Post Tenebras Lux (Carlos Reygadas, 2012)

Et av Alexis Zabe mange praktfulle motiver i ”Post Tenebras Lux”

Et av Alexis Zabe mange praktfulle motiver i ”Post Tenebras Lux”

Post Tenebras Lux, som er en del av Politikens publikumspris (hvor vi også kan finne norske Før snøen faller), er et bisarr og kontroversielt stykke kunst som ga den meksikanske regissøren Carlos Reygadas prisen for best regi under fjordårets filmfestival i Cannes. Det ryktes at Post Tenebras Lux, samme med Holy Motors (Leos Carax, 2012) og Paradis: Kjærlighet (Ulrich Seidl, 2012), var filmene som splittet Cannes-juryen mest dette året.

Jeg opplever det som unødvendig å komme med noe handligs resymé av en film som Post Tenebras Lux, for det finnes ingen konkret handling. Filmen dreier seg hovedsakelig rundt en familie bestående av mor, far og to barn som bor tett på naturen – som også kan ses som en vesentlig karakter i filmen. Den mye omtalte åpningssekvensen, hvor en ung jente leker rundt på en stor slette med sjæfere, hester og kuer, er med på å etablere den trykkende og ubehagelige stemningen som varer filmen ut. Foto er svevende, nesten listende, som om vi ser familien gjennom øynene til djevelen selv. Den  nesten konstante bruken av blur som rammer inn mise en scène, og de uttrykksfulle komposisjonene av natur kan minne om Alexander Sokurovs filmer, men kan også ses som Onkel Boonmees onde stebror.

Post Tenebras Lux er nok en av de eksperimentelle stemningsfilmene som blir å se på festivaler, cinemateker og hos filmklubber. Den er også en av de filmene som sannsynligvis vil bli tolket opp og ned i mente. En skikkelig kunstfilm med mye substans, og som fortjener og bli sett på det  store lerretet.
★★★★★/★★★★★ (Trailer til filmen)

 

Vic+Flo Saw a Bear (Denis Côté, 2013)

Victoria og Florence skuer ut i regnet

Victoria og Florence skuer ut i regnet

Vic+Flo Saw a Bear, som er blant filmene som deltar i festivalens hovedprogram, tar for seg historien om den eldre lespiske Victoria (Pierrette Robitaille), som etter å ha blitt løslatt fra fengsel flytter ut på den Canadiske landsbygda for å starte et nytt liv. Her gjenforenes hun med sin tidligere kjæreste Florence (Romane Bohringer). Sett utenom noen personlige intriger ser alt ut til å gå i riktig retning, men problemer oppstår når de blir hjemsøkt av fortiden.

Filmen, som av mange kritikere beskrives som bisarr og innovativ, mottok mye ros etter at den hadde premiere under årets Berlinale, hvor den mottok Alfred Bauer Prize – en bemerkning gitt til filmer som bidrar til å utforske nye perspektiver innen film. Vic+Flo Saw a Bear fremstår som en absurd og ukonvensjonell dramathriller med tydelige ambisjoner om å skape noe annerledes.

Uansett hvor innovativt og absurd filmen fremstår sliter jeg med å finne noe bærende og interessant å feste meg ved – verken tematisk eller visuelt. Denis Côtés lek med konvensjoner blir famlende når historien fremstår som umotivert og det ikke skapes noe engasjement mellom tilskuer og fortelling. Med tanke på filmens gode mottagelse fra både Indiewire og Twitchfilm kan det godt hende jeg har oversett noe, eller at dette rett og slett ikke er min kopp te, men jeg sliter med å se hva som er så genuint og nyskapende med Vic+Flo Saw a Bear. Jeg opplevde filmen uengasjerende og lite utfordrende. 
★★/★★★★★ (Trailer til filmen)

 

Side Effects (Steven Soderbergh, 2013)

Rooney Mara og Channing Tatum før Ablixa og mord

Rooney Mara og Channing Tatum før Ablixa og mord

Med Haywire (2011), Magic Mike (2012) og nå Side Effects har Steven Soderbergh hevet seg opp til å bli en av de nåværende mest interessante stemmer fra Hollywood. Dramathrilleren Side Effects er en kløktig spenningsfilm i god gammeldags ånd, men i ny innpakning. I tillegg til å være nervepirrende og engasjerende lykkes den også godt med sin sorte humor – som kommer i form av en plump kritikk av dagens overdiagnostisering og pillespising. Et eksempel på dette er at vi i filmen ser en reklame for Ablixa. Et preparat som hjelper mot depresjon og gjør deg til et nytt menneske på rekordtid. Bruk av reklame i filmen for å understreke samfunnskritikken sender tankene til Paul Verhoevens Starship Troopers (1997) – som selvfølgelig benytter seg av dette virkemiddelet i en mer ekstrem grad.

Med et mordmysterium i senter av en litt plump samfunnskritikk dyrker Side Effects den litt sleazy, men også høyt fornøyelige 80-talls stilen – og er nok den av Soderberghs filmer som ligner mest på filmene til Brian de Palma og Pedro Almodovar. Rooney Mara er ypperlig i rollen som filmens femme fatale, og Jude Law er som skapt til å spille cocky psykolog – rollebesetningen er generelt svært passende.

Med enda en svært vellykket film er det trist å lese at Steven Soderbergh skal trekke seg tilbake som regissør – og det på toppen av sin karriere. La oss håpe han revurderer planene om å legge hatten på hylla og fortsetter i den gode stimen han er i nå.
★★★★/★★★★★ (Trailer til filmen)

Dette var første oppdatering fra CPH PIX. Er du enig, uenig eller har noen tips om filmer jeg burde prioritere i løpet av festivalen, så legg gjerne igjen en kommentar under.